Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Forlot jorden, ankom Himmelen.

Fredag 17. Juni 2005 ble et vendepunkt i mitt liv. Jeg var på jobb, hadde levet i mange år borte fra Jesus. Jeg hadde jo min tro, men bekjente meg ikke som en kristen. Livet var på mange måter i grus og innvendig var jeg tom, fortvilet og følte meg mislykket. Satte opp en fasade og håpet ingen ville legge merke til det.

Så kom det to politimenn inn på jobben og sa følgende: Peggy Enerud, vi kommer med en tragisk beskjed til deg, du har en sønn som heter Peter, han er dessverre omkommet! Da raste alt, og det lille som var igjen av meg falt i tusen biter. Jeg bøyde kne over en søpplebøtte inne på pauserommet og ropte ut i fortvilelse, Kjære Jesus, hvis dette er sant, må du komme å hjelpe meg nå!

Jeg kjente ikke noe umiddelbar frelses-fryd der og da, for det var overveldende sjokk og sorg. Men jeg hadde ropt på Jesus, som da begynte sin gjerning i meg, for det står at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.(romerne 10.v.13)

Omkommet, det ordet plaget meg veldig, dag og natt. Det var liksom så endelig. Uten håp. Tenk , min lille gutt , omkommet. 

en natt ropte jeg til Jesus: denne veien blir for tung for meg. Jeg visste at det stod i Bibelen:" Det faller ikke en spurv til  jorden "

(matt 10, v.29) eller, "dagene er fastsatt" ( salme 139, v 16) Jeg slet med skyldfølelse, og bebreidet meg selv for at jeg gikk på jobb den dagen. Hadde jeg bare hadde vært hjemme, hadde ikke denne forferdelige ulykken skjedd.

Jeg bad innstendig til Jesus om at han måtte gi meg noe, en hilsen, eller et eller annet slik at jeg kunne få fred og lindring.

Så en natt møtte Jesus meg på en spesiell måte og jeg hørte klart og tydelig en stemme som snakket til meg, og jeg fikk se en stor bok, og en finger som pekte på et navn. Der sto det Peter. Stemmen sa:" Peggy, når du fikk beskjed om at han er omkommet, så fikk jeg beskjed av mine Engler, at han er ANKOMMET. Jeg ble fri fra skyldfølelse i ett nu og jeg kjente en kjærlighet og omsorg som omsluttet meg som er vanskelig å forklare med rene ord. 6 måneder etter ulykken ble jeg kontaktet av barnehagen der Peter gikk, og de spurte om jeg ville ha diverse ting han hadde laget. Selvfølgelig ville jeg det. Jeg gikk igjennom esken med forskjellige ting, tegninger mm. og deriblant fant jeg en kalender han hadde laget i November 2004. Jeg bladde meg igjennom alle sidene, da jeg kom til Juni måned så jeg han hadde tegnet en rund ring og kruseduller på datoene, akkurat på den 17, hadde han satt et kors. Det ble veldig sterkt for meg.Det var som om Jesus gav meg enda en hilsen. Vi har alle en tilmålt tid.  Jeg vet at Peter er i Himmelen og jeg vet at jeg en dag skal få møte han igjen.

​Kjære venn, har du det vanskelig, sørger du , eller føler du på andre ting, ; Henvend deg til Jesus, du vil ikke bli skuffet.

Gud velsigne deg!